Tai chi kan beskrives som et bevegelsessystem bestående av koordinasjoner utført i et langsomt og avspent tempo. Balanse, frihet i pusten og nærvær øves i et flertal bevegelsessekvenser. Ved å øve evnen til bevisst nærvær, læres indirekte evnen til å være mer nærværende i dagliglivets bevegelser. T'ai chi har opprinnelse i kinesisk filosofi om Yin og Yan, noe som kan symboliseres i angrep og forsvar. Den har imidlertid en lang tradisjon som øvelser for å ivareta helse og har en gunstig effekt på mange områder.

Et flertall internasjonale studier viser at tai chi motvirker aldersforandringer og minsker risiko og redsel for å falle. Dessuten motvirkes den flekterte holdning som ofte følger med økt alder (WolfSL, Coegler C, XU. Arch Phys Med Rehab 1997) Bevegelsene motvirker benskjørhet og har en balanserende innvirkning på hormonsystem og immunforsvar. Også vesterlansk forskning har påvist en dypere hvile hos hjernen, som også arbeider mer effektivt som en følge av T'ai chi-øvelsene. I og med at øvelsene styrker kontakten med vårt indre, påvirkes selvbilde og kroppsopplevelse.